Samane bur over eit stort område som strekkjer seg frå Kvitesjøen i Nord-Russland heilt sør til Elgå ved Femundsjøen i Sør-Noreg. I dette området blir det snakka fleire samiske språk og dialektar. På alle desse språka og dialektane kallar samane seg sjølve noko som begynner på sam-, sám- eller saem- . I gammal tid vart... Fortsett lesing →
Den retoriske situasjonen blei beskrevet for første gang av en amerikansk retoriker som het Lloyd F. Bitzer. Bitzer mente at en retorisk situasjon består av tre ting. For det første trenger man et påtrengende problem – et eller annet i verden som kan løses ved å bruke ord. Et retorisk problem kan for eksempel være... Fortsett lesing →
Både når vi snakkar om språk og arbeider med språk, er det viktig å ha skiljet mellom talespråk og skriftspråk klart for seg. Talespråket vårt er altså den dialekten vi snakkar. Alle i Noreg snakkar dialekt, også dei som sjølve hevdar at dei ikkje gjer det. Det er alltid forskjell på skrift og tale. Vi... Fortsett lesing →
Det eg hugsar best frå fyrste skuleåret – for 66 år sidan – er ein dag eg måtte så frykteleg tisse. Eg lura på korleis eg skulle uttrykkje meg, for eg visste eg ikkje skulle spørje om å gå ut og tisse eller pisse. Difor spurde eg «frøken» om eg kunne gå på do –... Fortsett lesing →
Talet 12 heiter «tolv» på norsk. Det heiter dessutan «tolv» på svensk og dansk òg. På islandsk heiter dette talet «tölf», og på engelsk heiter det «twelve». Vi ser straks at orda for 12 er ganske like i alle desse språka. Norsk, svensk, dansk, islandsk og engelsk høyrer alle til i same språkfamilie, og her... Fortsett lesing →
For å overbevise trenger du argumenter. Når du argumenterer sier du ikke bare hva du vil at noen skal gjøre eller mene, du sier også hvorfor. Et argument har tre hoveddeler; en påstand, et belegg og en hjemmel. Påstanden er det du forsøker å overbevise noen om. For eksempel kan du påstå at dere burde... Fortsett lesing →
Alle menneske er fødde med evne til å lære språk. Vi seier at vi er biologisk preprogrammerte for språklæring. Ein viktig føresetnad for at vi faktisk skal begynne å snakke, er likevel at vi blir fødde inn i ein språkfellesskap, altså at dei som er rundt oss, bruker språk og snakkar til oss. Det språket... Fortsett lesing →
På 1300-talet spreidde svartedauden seg frå land til land, over store delar av verda. På den tida visste ingen korleis sjukdomar spreier seg. Mange byar vedtok likevel at folk som kom med skip frå stader der sjukdom herja, måtte isolerast ei tid før dei slapp i land. I 1448 vedtok senatet i Venezia at isolasjonen... Fortsett lesing →
Filosofi handler om å prøve å forstå den verden vi lever i, gjennom å undre seg og stille viktige spørsmål. Ordet filosofi kommer fra det greske «filos» som betyr venn eller lengsel og «sofia» som betyr innsikt eller kunnskap. Det vil si at en filosof er en som ønsker å være venn med kunnskapen og... Fortsett lesing →
Vi menneske likar å dela kvarandre inn i grupper. Vi skil mellom unge og gamle folk, høge og låge folk, fattige og rike folk. Vi kan òg dela kvarandre i grupper ut frå kjønn. Nokre menneske er hokjønn, andre menneske er hankjønn – og nokre menneske er begge delar eller ingen av delane. Mange av... Fortsett lesing →
Vi lærer tidlig at noen ord er mer forbudt enn andre. Rundt treårsalderen elsker små barn å si tiss, bæsj og promp fordi voksne reagerer med å si fy og vise at det er noe som vi helst ikke snakker om. Når vi blir større, bruker vi ofte banneord for å få oppmerksomhet. I Norge... Fortsett lesing →
Klassen din skal samle inn penger til TV-aksjonen. Dere diskuterer hvordan dere skal gjøre det. Dere blir enige om at dere skal bytte på å selge vafler og saft utenfor butikken. De neste dagene selger noen fra klassen vafler og saft utenfor butikken hver dag. De har et skilt som forteller at pengene går til... Fortsett lesing →
Det finst mange grunnar til at vi låner ord frå andre språk. Somtid lurar eg nesten på om det berre er jåleri, som når nokon seier shoulderbag og blame – uttala [bleime] – i staden for skulderveske og klandre. Andre gonger låner vi ord for å unngå daglegdagse ord vi er redde skal verke upassande... Fortsett lesing →
Så langt bakover i tid som vi veit om, har samar og nordmenn hatt kontakt med kvarandre. Heile tida har det funnest folk som snakka både samisk og norsk. Nordmenn har lært samiske ord av dei som var tospråklege. Her skal det handle om to samiske ord som blir brukte i norsk i dag. I... Fortsett lesing →
Mandag 3. februar åpnet vi for spørsmål om samisk språk og kultur. I kommentarfeltet under kan du lese spørsmålene vi fikk inn. Her kan du blant annet lese om hvordan vår spaltist Jon Todal feirer samefolkets dag. Vi har samlet Jon Todal sine tidligere spalter om samisk språk og kultur her! Har du lest spaltene... Fortsett lesing →
Folkeeventyr er forteljingar som er fortalde frå generasjon til generasjon gjennom lange tider. Mange slike eventyr er skrivne ned så vi kan lesa dei, og ikkje berre høyre dei fortalt. Det er vanleg at barn og vaksne i Noreg kjenner til norske folkeeventyr, og det er frå folkeeventyra at vi har kunnskapen vår om troll,... Fortsett lesing →
Du har sikkert hørt at du ikke skal banne, men om du banner, betyr ikke det at du er uskikkelig eller uoppdragen. For de aller fleste banner for å uttrykke sterke følelser. Vi banner når følelsene er så sterke at det føles nødvendig å bryte regler for god oppførsel. Svært mange banner eller bruker litt... Fortsett lesing →
Ordet identitet kjem av det latinske ordet idem som betyr den eller det same. Det same som kva, kan vi spørje. Å svare på dette spørsmålet er ikkje så enkelt, for det er iallfall to ulike syn på kva identitet eigentleg er. Vi kan ta til med å seie at identitet er det i deg... Fortsett lesing →
Av og til møter eg folk som blir overraska når eg fortel dei at det finst mange teiknspråk rundt om i verda, nett som det finst mange talespråk. Vi veit ikkje heilt kor mange teiknspråk som finst, men det er i alle høve langt over hundre. Eigentleg er det ikkje noko rart at folk som... Fortsett lesing →
Mange synes det er skummelt å ta ordet og si det de mener. Her er tre triks for å øve seg på å tørre. 1. Få hjelp av en du stoler på Du kan for eksempel snakke med en venn før du snakker foran hele klassen, eller la en kompis lese det du har skrevet... Fortsett lesing →
Språkspalten 