Kjære retoriker!

Ja, du, ja! Du som hver eneste dag snakker med familien din, vennene dine og lærerne dine. Du som en eller annen gang har diskutert ett eller annet som likner på ett eller flere av disse spørsmåla:

• Hvilken film skal vi se?
• Når skal jeg legge meg?
• Hvor lenge utover høsten kan man gå i shorts?
• Når skal jeg få mobil?
• Hvor lenge kan jeg spille dataspill hver dag?
• Hvor skal vi på ferie?
• Er Yatzy egentlig gøy?
• Burde det bli forbudt å fly?
• Er lekser bra?
• Hvor mye skal jeg få i ukepenger?
• Hva skal regjeringa gjøre med klimakrisa?

Når vi diskuterer disse og lignende spørsmål, diskuterer vi ikke hva som er sant. Vi diskuterer hva som er sannsynlig at har skjedd eller skal skje, og hva som er rettferdig og godt og bra. Da driver vi med retorikk. Vi er retorikere.

Retorikk er kunsten å overbevise med ord. Det er kunsten å argumentere slik at andre begynner å mene det samme som deg og gjør det du vil at de skal gjøre. Det høres kanskje litt ut som en slags lureri, men sannheten er at demokratiet er helt avhengig av retorikken.

I et demokrati er det meninga at folk skal bestemme sammen. Det motsatte av et demokrati er et diktatur. Da er det en person eller noen få som bestemmer alene. For at flest mulig skal kunne bestemme sammen, må vi snakke sammen og forsøke å forstå hverandre.

Når du sier det du mener, er du faktisk med på å skape demokratiet.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva har du lyst til å overbevise foreldrene dine om?
• Hva har du lyst å overbevise læreren din om?
• Hva har du lyst til å overbevise politikerne om?
• Vil du snakke på samme måte til foreldrene dine, læreren din og politikerne?
• Hvordan kan vi si at du er med på å skape et demokrati når du sier hva du mener?