Har du følt deg liten og dum noen gang på grunn av noe en annen har sagt? Noe som kanskje ikke egentlig var slemt, men du skjønte likevel at det var slemt ment? Da kan den andre ha brukt en hersketeknikk mot deg.
En hersketeknikk kan brukes for å få overtak over en annen, på en måte som er vanskelig å oppdage og enda vanskeligere å si imot. Det er ikke åpenlys erting eller mobbing, men noe mer skjult som likevel får andre til å føle seg dumme. Språket kan brukes som hersketeknikk. Da kan man si noe som virker snilt, men som egentlig er slemt. «Så fin bukse. Den fikk deg til å se litt tynnere ut enn ellers», for eksempel. Eller hvis klassekameraten din spør deg om hvilket land du skal til i sommer, når han egentlig vet at du ikke skal reise noe sted.
Barn og unge kan bli utsatt for hersketeknikker fra jevnaldrende, og fra voksne. Ofte er ikke de som bruker dem klar over at de gjør det selv engang. Mange unge som har meninger om viktige ting, får høre fra voksne at «det er bra dere er engasjert». Det høres positivt ut, men det er ikke det hvis de voksne ikke følger opp med å høre på hva barna og ungdommene mener og vil. Da blir det en hersketeknikk. I språket sier de at barnas mening er viktig, men i virkeligheten sier de at innholdet i meningen ikke teller.
Refleksjonsspørsmål:
- Kan du huske at noen har sagt noe som fikk deg til å føle deg dårlig, men du skjønte ikke helt hvorfor med en gang? Hva var det han eller hun sa for å få deg til å føle deg sånn?
- Har du sagt noe til en du kjenner for å få et overtak noen gang, selv om du skjønte at det ikke var helt snilt?
- Hvorfor er det viktig hvilke ord vi bruker når vi snakker med hverandre?
Sigrid Sollund er utdannet journalist og har jobbet i NRK siden 2001. De siste årene har hun vært programleder i debattprogrammet Dagsnytt atten. Hun er opptatt av språk og relasjoner og har gitt ut boka Hersketeknikker – nyttige og nådeløse. Sigrid har fire barn.
Språkspalten 