Vi tenker ofte på retorikk som det å holde en tale eller skive en kronikk i avisen. Det er jo på en måte sant at man ikke blir retoriker hvis ikke man sier noe, men man blir ikke en god retoriker uten å lytte. Det er det to grunner til.
For det første er det ikke noe poeng å være retoriker hvis ingen lytter. Hvis ingen hører etter hva andre sier, men bare snakker sjøl, får vi ikke overbevist hverandre. Tenk deg at du og en kompis vil se hver deres film og har bestemt dere på forhånd for å ikke la dere lure til å se noe annet. Da står dere der da, og snakker om hver deres film, og kan like gjerne gi opp å bli enige. Ingen av dere vil høre på den andres argumenter.
For det andre er det gjennom lytting man finner de gode argumentene. Det er lettere å overbevise hvis man svarer på det som blir sagt. Tenk deg for eksempel at klassen din spør om dere kan høre på musikk i timen.
Læreren svarer:
– Dere får ikke får høre på musikk i timen fordi dere ikke klarer å konsentrere dere om det dere gjør.
Da kan klassen enten svare:
Men vi vil høre på musikk!!!!
eller, for eksempel:
– Men vi lover å konsentrere oss! Og hvis du ser at vi ikke klarer det, så kan du selvfølgelig skru av med en gang.
Hvilket svar tror du det er mest sannsynlig at læreren blir overbevist av?
Refleksjonsspørsmål:
Moren din sier at du ikke kan overnatte borte fordi du skal på familiebesøk dagen etter.
- Hvorfor tror du moren din tenker at overnatting og familiebesøk ikke passer sammen?
- Hva kan du si for å berolige henne, og kanskje få lov likevel?
Ida Seljeseth er doktorgradsstipendiat i retorikk ved Universitetet i Oslo og medeier i Retorikkbyrået AS. Hun er interessert i hva som er sammenhengen mellom språk og demokrati, og hvilke retoriske ferdigheter folk trenger for å kunne delta i demokratiet.
Språkspalten 