God jul og Gratulerer med dagen!

Mange faste høflighetsfraser bruker vi like ofte skriftlig som muntlig, ikke minst på kort eller hilsener som vi sender i posten eller legger ved gavepakker. Selv om julekortene er i ferd med å forsvinne, sender vi gode ønsker til de forskjellige høytidene på andre måter, og vi ser dem på skilt i butikkvinduer, på reklameplakater og på et og annet julekort. Mange lurer på hva som er korrekt skrivemåte av slike hilsener, og det er ikke så lett å vite alltid. Men den helt korrekte måten for julekortet er: God jul og godt nytt år!

Men mange føler behov for litt grafisk pynt på julekortet eller fb-meldingen, eller hva det nå er vi sender, gjerne med flott tegnede bokstaver eller fonter, og skriver på engelsk vis God Jul og Godt Nytt År! I engelsk rettskriving er det vanlig å framheve viktige og sentrale ord i et budskap med store forbokstaver. Men den regelen har vi ikke i norsk. Det er selvsagt ingen som kan nekte noen å pynte sine hilsener på en slik måte, men korrekt skrivemåte er at det bare er stor bokstav først. Merk at hvis vi velge å sammenskrive nytt år til nyttår, er det snakk om selve årsskiftet, og egentlig ikke hele året man sender ønsker for.

Når vi gir bort gaver til spesielle anledninger, er det også vanlig å sende med et kort. Til bursdager skriver vi gjerne Gratulerer med dagen! Vi bruker da presensform av verbet å gratulere i formelen eller den forkorta setningen, som fullt ut vil være Jeg/vi gratulerer deg med dagen. Det er altså feil å skrive Gratulere med dagen! på bursdagskortet, det skal stå Gratulerer med dagen! Og om vi vil føye til alderen mottakeren har oppnådd, bør vi passe på å gjøre det riktig også. Det skal stå Gratulerer med 15-årsdagen! Ikke Gratulerer med 15årsdagen! Regelen er at når vi blander bokstaver og tegn i ett og samme ord, må delene kobles sammen med en bindestrek. Men vi kan skrive tallet helt ut: Gratulerer med femtenårsdagen! Regelen gjelder selvsagt også ved andre merkedager og tall: Hurra for 17-de mai! Eller Hurra for syttende mai!

Når en frase blir så fast at vi begynner å skrive den som ett ord, og det blir så vanlig at det blir ansett som korrekt, er frasen blitt til et nytt ord i språket. Vi har ganske mange slike faste fraser som er blitt til egne ord: som farvel (far vel), adjø (à dieu). Det kan være et tidsspørsmål når det blir godkjent å skrive hadet som ett ord også, selv om det korrekte er å skrive ha det. Dette er fordi mange sier det bare med ett hovedtrykk og nok opplever det som ett enkelt ord, ikke som en frase. Så tenk på det neste gang du skal skrive ha det. Enn så lenge må du skrive ha det, om du vil skrive det korrekt. Ha det!

Refleksjonsspørsmål:

• Hva er vitsen med å hilse på folk man treffer?
• Er det greit å si heisann når du skal hilse på en du ikke kjenner?
• Kan man skrive Godt Nytt År på et julekort?
• Det heter å gratulere noen. Hvorfor skriver vi da Gratulerer med dagen på bursdagskortet?
• Bruker du 17. maisløyfe, 17.Maisløyfe eller 17.-maisløyfe på nasjonaldagen vår?