Den retoriske situasjonen

Den retoriske situasjonen blei beskrevet for første gang av en amerikansk retoriker som het Lloyd F. Bitzer. Bitzer mente at en retorisk situasjon består av tre ting.

For det første trenger man et påtrengende problem – et eller annet i verden som kan løses ved å bruke ord. Et retorisk problem kan for eksempel være at du og moren din er uenige om hvor lenge utover høsten man kan gå med shorts. Du vil gå med shorts til jul, men hun vil at du skal bytte til bukse i september.

For det andre trenger man ett retorisk publikum – noen som man kan påvirke, og som har makt til å løse problemet. I shorts-eksempelet er det moren din som er det retoriske publikummet. Det hjelper ikke å overbevise kompisen din om at det er morsomt, du må overbevise mora di om at du ikke blir sjuk. Det er bare mora di som kan løse problemet.

For det tredje må man ta hensyn til det Bitzer kaller de tvingende omstendighetene – det som på en eller annen måte påvirker hvordan du kan og bør forsøke å overbevise. Det kan for eksempel være lurt å ikke forsøke å overbevise moren din mens hun er i telefonen med sjefen, men velge seg et tidspunkt hvor hun har god tid og er full av latter og glede. Det kan også være lurt å forsøke seg en dag sola varmer, og ikke en dag det blåser og regner. 

Refleksjonsspørsmål:

Tenk deg at du vil få skolen din til å bli mer miljøvennlig.

  • Hva kan egentlig skolen gjøre? (Kan de for eksempel bli flinkere til å sortere søppel eller bli flinkere til å slå av lysene i de rommene som ikke brukes?)
  • Hvem på skolen kan gjøre det?
    • Rektor?
    • Lærerne?
    • Elevene?
  • Hva er det viktig å ta hensyn til for at du skal kunne overbevise dem?
    • Når bør du si det?
    • Bør du skrive en e-post, avtale et møte eller kanskje holde en tale?
    • Hva er det som kan gjøre det du foreslår vanskelig å få til? Hvordan kan det eventuelt løses?  

Ida Seljeseth er doktorgradsstipendiat i retorikk ved Universitetet i Oslo og medeier i Retorikkbyrået AS. Hun er interessert i hva som er sammenhengen mellom språk og demokrati, og hvilke retoriske ferdigheter folk trenger for å kunne delta i demokratiet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: